The owls are not what they seem.

Mine 3 lesere som åpenbart har et mer omfattende liv enn meg, og har derfor ikke tid til å blogge slik at jeg kan lese. Det vil ikke si at jeg ikke har noe å blogge om. Tvert i mot. Jeg har mindre å gjøre enn noensinne, men i det siste har jeg hatt noe stort å glede meg til hver dag. Jeg har nemlig sett på Twin Peaks, gullboksen som er satt sammen på en helt spesiell måte. Man kommer dypere inn i historien, og jeg har vært borte i denne serien i to uker nå. Sadly, så er den kommet til veis ende og slutten skuffet ikke, men jeg føler meg nesten litt... tom som ikke har mer Twin Peaks. Jeg skal jo selvsagt se den flere ganger, men det må gå litt tid mellom slik at jeg kan dykke ordentlig ned i det på nytt. Until then.

Jeg er på desperat jakt etter nye serier jeg kan følge, men finner ingen jeg ikke har sett, eller som jeg ikke har lyst til å se.
Problemet er jo at de fleste seriene som går på tv nå for tiden, overhodet ikke fanger min interesse. Det jeg følger med på er: Simpsons og The Mentalist (når jeg husker det). Jeg likte Bones når det gikk, men det har vel tatt pause nå?

Mine favorittserier er uten tvil Six Feet Under, Carnivale, Hornblower, The Dead Zone og Twin Peaks. Dette er lykke.

Åh, hvis man bare kunne leve i Twin Peaks. Jeg hadde mest sannsynlig solgt opptil flere organer for det.

PS: Det lykkelige øyeblikk hvor Beatles Remastered blir min til odel og eie, nærmer seg drastisk. Jeg undres. Bestille på nett eller gå i butikken? Jeg kom frem til at det er fryktelig lenge til bursdagen min, og et viktig oppdrag som dette må fullføres snarest. Jeg skal holde deg oppdatert.

Tromsøisk himmel.

Elisabeth er glad i å kle seg ut. Her som Nemo.