English Tea.

I morgen på denne tiden er jeg på vei hit
For å se den fineste mannen

Jeg skal fortelle alt om det når jeg er hjemme igjen.

This is a tricky situation.

Freddie Mercury er også høyt oppe på heltelista, fordi han rett og slett har en av de beste stemmene jeg vet om. Mannen var rett og slett musikk.

Cocaine.

I dag skal vi skrive litt om London.
Jeg reiste for nesten en måned siden, og kom hjem fem dager senere.
Jeg var syk da jeg dro og til jeg kom hjem. Da blir man selvfølgelig frisk med en gang.
Første dagen brukte vi på å traske gjennom Oxford Street og Baker Street på jakt etter The London Beatles Shop, som viste seg å være et rom på 12 kvadratmeter. Man måtte åle seg gjennom hyllene, men ting hadde de! Jeg la igjen noen kroner der, før vi tok drosje tilbake til hotellet på Charings Cross. Vi bodde utrolig sentralt, med gangavstand til nasjonalgalleriet, Oxford Street, Regents Street og Soho. I Soho, i en gate som heter Carnaby Street, fant jeg en butikk som solgte masse fine, gammeldagse kjoler!Vi spiste litt innimellom og slikt noe, men ellers rakk vi ikke stort mer den dagen.

Dag to var konsertdagen, men før det var vi lenge og vel på "His Masters Voice", før vi tok "London Eye". Runden tar en halvtime og er veldig grei å få med seg for å få en oversikt over London. Da vi spiste lunsj på en pub i området (de er ikke vanskelige å finne), bestilte jeg en hamburger ved navn "Big Ben Burger". Jeg syntes det virket som en strålende idè å bare bestille den på grunn av det passende navnet, så jeg leste jo ikke hva denne faktisk inneholdt. Sånn enkelt beskrevet var den enorm, med vanlig hamburger, egg, bacon, ost. Jeg tror aldri jeg har hatt så liten lyst på en hamburger som akkurat da.En demonstrasjon like ved Westminister Abbey. Ganske stilige plakater egentlig. Hadde jeg hatt lenger tid der, skulle jeg gjerne ha blitt med.
På kvelden var altså konserten. Det tok faktisk èn time med drosje til Wembley Arena fra hotellet. Jeg ante ikke at det var så langt unna, men vi kom nå frem tilslutt.
Det var veldig stille og rolig med folk som kunne oppføre seg, noe jeg setter pris på hvis jeg skal på konsert. Da vi skulle gå inn fikk vi beskjed om at vi måtte gå til billettkontoret for å bli oppgradert. Vi gjorde som vi ble fortalt og fikk vite at seksjonen vi skulle ha sittet i, hadde blitt stengt av så vi fikk nye billetter! Egentlig hadde vi fått plasser ganske langt bak, men nå satt vi skrått overfor scenen med utrolig god utsikt!Det var utrolig stort å se helten live. Det gikk ikke opp for meg før midt i konserten tror jeg.

Dag tre tok vi først turen til Nasjonalgalleriet, hvor vi etterhvert slet litt med å finne veien ut. Ellers tuslet vi bare litt rundt om kring denne dagen. Nok om det.

Dag fire dro vi til Windsor med diverse tog. Man blir litt imponert over kollektivtrafikken i London, siden den fungerer. Alt går når det skal og alt er veldig lett å forstå. Ti bananer.
Vi besøkte Windsor Castle, men å gå rundt å se på dronningens porselensamling er ikke my cup of tea. Jeg var lykkelig når vi kunne gå ut igjen. På kvelden spiste vi middag med min tremenning som studerer i London. Det var jo hyggelig å utvide horisonten på den fronten.

Dag fem ruslet vi litt mer i Londons gater og tok det helt med ro før vi skulle begynne på hjemreisen.

Sånn. Dette var London-turen i korte trekk! Nå skal jeg snart til London på nytt, og se Helten Paul. Vi får se om jeg har ord når jeg kommer hjem igjen.