R.I.P.

1958 -

-2009

No one wants your opinion.

Da er det på tide jeg blogger igjen.

I dag har jeg gjort et superhot bloggfunn! Som jeg selvfølgelig ikke klarer å finne nå siden jeg snublet over den på jobb. Bittert, men jeg legger ut adressen neste gang jeg er der.;)
Anyways, denne bloggen er skrevet av en jente jeg ikke er heeelt sikker på hvor gammel hun er. Sandra heter hun i hvert fall og er fra Søta Bror. Hun har en helt fantastisk stil som er hundre prosent gjennomført hele tiden, noe som gjør henne til en slags fantasifigur nesten. Stilen er en slags gammel pin-up, og hun har masse fantastiske kjoler, sløyfer, sko, vesker og masse mer. Typen hennes er forresten ogs å helt gjennomført 50/60-talls-stil, som også er HELT fantastisk. Jeg kjenner et slags elsk-hat-forhold bygge seg opp mot Sandra fordi man selvfølgelig blir aldri så lite sjalu på denne superstilige dama.

Dessuten er jeg, som mange andre blitt litt hekta på Lily Allen. ''Fuck you'' er selvfølgelig den beste, og jeg blir nesten litt glad av å høre den.

(sangen er fra det nye albumet hennes ''It's not me it's you''.)

I dag er det forresten St. Hansaften...! Det hadde jo vært fint og bra, og alt det der hvis jeg skulle noe i dag, men jeg orker ikke. Jeg kjenner et lite stikk hver gang jeg sier nei til noe, men akkurat nå er jeg rimelig oppbrukt.;)
I morgen er det allikevel full rulle med mitt lille favorittmenneske, Noa! Jeg overdriver ikke, og jeg sier det ikke bare fordi vi er i familie, men Noa er den skjønneste ungen som er å oppdrive.

Onkel Kathinka skal være barnevakt på onsdag igjen, og det ser hun frem til.

The Stand (med SPOILERALERT!)

Jeg tenker det er på sin plass med en presentasjon av Stephen Kings mest kjente romaner her, som oppfølger til mitt forrige innlegg.
"The Stand" ble først utgitt på slutten av 1970-tallet og er rett og slett en detaljert beskrivelse av utryddelsen av menneskeheten. Et dødelig influensavirus kalt "Superflu" eller "Captain Trips" slipper ut fra et militært forskningsområde via portvakten Charlie Campion og hans familie. USAs militære har i hemmelighet forsket på, og utviklet et utrolig smittsomt og farlig virus som dreper mennesker i fleng. I løpet av rundt én måned er nesten hele verdens befolkning døde og ligger strødd rundt i gater, hus og biler. En håndfull mennesker i forskjellige situasjoner er valgt ut av både den gode og den onde siden til å være overlevende og gå inn i en endelig kamp om hvem som skal få kontroll over jorden. En høy, mørk mann uten ansikt skal lede den onde siden, og går til fots rundt i USA for å finne sine soldater. Han blir beskrevet som folks verste mareritt og som "the devil himself", og det er akkurat den han er. Mother Abigail, en mørkhudet, tynn kvinne skal lede den gode siden. Hun er beskrevet som godhjertet og harmonisk mens hun sitter på en veranda utenfor en åker og spiller gitar. Begge partene dukker opp i de utvalgtes drømmer og trekker dem til seg, etter at de alle sammen på en måte har fått velge side selv. Hovedpersonene i boken er:

Nick Andros - en døvstum ung gutt som dukker opp i et fengsel i byen Shoyo etter å ha blitt banket opp av byens bøller. Han blir godt tatt i mot av sheriffen og legen i byen som fengsler angriperne. Etter at alle er døde av influensaen, drar Nick fra byen på sykkel og mot Nebraska, hvor Mother Abigail holder til. På veien møter han flere av de andre overlevende. Nick er min favorittkarakter i boken fordi han er tvers gjennom god og rettferdig, enkelt og greit. Det er vanskelig å forklare hvorfor egentlig. Man må nesten lese det selv.

Frannie Goldsmith - en tenåringsjente fra Maine, som oppdager at hun er blitt gravid rett før influensaen bryter ut. Foreldrene dør, og Frannie er overlatt til seg selv helt til hun finner ut at nabogutten Harold også er i live. De drar sammen på to motorsykler vekk fra byen mot et sykehus for medisinsk forskning for å lete etter overlevende. Frannie er vakker og snill men også bestemt når det gjelder å ta beslutninger.

Stuart Redman - kommer fra øst-Texas, fra en by som heter Arnette. Han er blant de første som finner den døende Charlie Campion og familien hans da de kommer kjørende inn på bensinstasjonen i byen. Campion dør like etterpå, og alle som var tilstedet den kvelden blir smittet og dør av influensaen. Stu, som er den eneste overlevende blir buret inne som en forsøkskanin mens legene prøver å finne ut hvorfor han ikke blir syk. De infiserer han faktisk med viruset til slutt for å få svar, men Stu er fremdeles like frisk. Flere og flere dør på sykehuset, og til slutt er det kun èn lege igjen, men han er også alvorlig syk. Stu dreper legen og løper ut av sykehuset. Han legger i vei uten å vite helt hvor han er på vei. Etter en stund møter han Frannie og Harold som er på vei mot sykehuset Stu rømte fra. Han fraråder dem å dra dit, og følger heller med i en annen retning. Frannie og Stu blir senere forelsket.

Larry Underwood - er en ung mann fra Queens, New York. Typisk one-hit wonder med en sang kalt "Baby, can you dig your man?". Etter å ha havnet i pengetrøbbel med farlige mennesker ettersom platesalget ikke gikk helt som planlagt, drar han hjem til sin mor i Queens. Ikke lenge etter hjemkomsten bryter influensaen ut og Larrys mor dør. Da Larry merker at New York blir rimelig raskt fri for mennesker, tar han seg en tur rundt i byen for å se etter andre overlevende. Midt i blant hundrevis av døde, råtnende mennesker finner han den middelaldrene kvinnen, Rita. Rita er sutrete og upraktisk, men Larry lover å ta henne med. På vei ut av byen tar Rita selvmord og Larry må fortsette alene. Han er pysete og egoistisk, men ikke direkte ondsinnet. Larry har levd under mottoet "hva kan andre gjøre for meg?", og dette blir hans svakhet.

Dette var, etter min mening de viktigste karakterene i boken, men disse møter også på flere overlevende som alle er like forskjellige, og noen ravende gale. Jeg har mest sannsynlig ødelagt mye for de som ikke har lest boken, men hvis jeg ikke avslører mer får kanskje noen lyst til å begynne? Jeg må jo nevne at romanen er aktuell i høyeste grad i dag, med tanke på svineinfluensaen og verdens undergang. Er jeg morbid hvis jeg sier at jeg tror jeg hadde vært en av de som lå råtnende hjemme i senga?

Uansett: les boka! Den er en av to foreløpige favoritter, og den eneste boken jeg har følt nødvendig å lese om igjen. Man klarer ikke legge den fra seg, og det er en sjelden opplevelse mener jeg. Ikke mins er det en kritikk av det amerikanske samfunn og de amerikanske myndighetene, men også en grusom fortelling hvor det stadig blir klarere at alle detaljene og folks reaksjoner er mest sannsynlig realistiske hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Det er så mye mer å si, men jeg tror jeg stopper her. Lesdenlesdenlesden.

Eller se denne

Stephen King.

Hans fulle navn er Stephen Edwin King, og han er født i Portland Maine i 1947. King bor der den dag i dag med kone og barn, og New England, Maine er ofte brukt som stedet for handling i bøkene hans. Det er lett å merke at King har et bedre forhold til kvinner enn menn i enkelte av hans romaner, og det kan ha grunn i at faren hans stakk fra familien. En dag skulle Stephens pappa "ut å kjøpe sigaretter..." Riiiiight. Han kom ikke tilbake etter det, og moren ble etterlatt som enslig forsørger for sine to sønner David og Stephen.

Helt siden sin ungdom har Stephen vært politisk aktiv og glad i å skrive. Han hadde en egen spalte i collegeavisen "The Maine Campus", og senere skrev han små noveller i et magasin som en liten jobb på siden.

King er min absolutte favorittforfatter. Det finnes ingen marerittsituasjon han ikke har beskrevet ned til hver grusomme lille detalj, og folk elsker det. Bøkene er så utrolig velskrevne, og man får inntrykk av at King er en av de herlige personene som vet noe om ALT. Dette kan gjøre en person utrolig interessant hvis de vet hvordan å formidle kunnskapen, og det gjør denne mannen. Historiene hans omfatter alt fra en indiansk kirkegård med makt til å vekke de døde, til et dødelig infuensavirus som tar liv av omtrent hele verdens befolkning. Han har faktisk skrevet noen av verdens mest annerkjente skrekkromaner som "The Shining" og "The Green Mile". Begge er filmatisert, og de aller fleste har vel sett disse. Bokserien "The Dark Tower", som King påbegynte da han var 19 og har skrevet på gjennom hele sitt forfatterskap, er blitt tegneserie tilogmed. Det er ikke grenser altså. Denne serien er ikke noen personlig favoritt, men de fortjener fremdeles å bli lest.

En annen ting man gjerne legger merke til i mange av bøkene, er en forkjærlighet for biler. Jeg regner i hvert fall med at det ligger noen varme følelser der, siden biler ofte blir beskrevet ganske detaljert. King har til og med skrevet flere historier om biler, som foreksempel "Christine" og "Dolan's cadillac". Jeg har ikke sett noe dokumentert om hans eventuelle bil-interesse, men det virker nå slik da.

Begge disse er også filmatisert forresten.

Kjennemerket på Stephen King er vel blitt den svarte ravnen eller kråke, eller hva det nå enn er. Den er symbol på siden hans, og den dukker opp i flere filmatiseringer, ofte som tegn på noe ondt, eller at noe er galt.

Nå ble dette veldig saklig og kjedelig, og det var jo ikke helt meningen men jeg kan dessverre ikke noe for at jeg suger. Kanskje jeg blir bedre etterhvert.

Men altså, konklusjonen er: en av verdens beste forfattere i mine øyne, og bøkene hans er skapt for å leses om og om igjen.

Wind of change.

Jeg har funnet ut at det er litt kjedelig å bare blogge om meg selv og hva jeg driver med fra dag til dag. Jeg kritiserer ikke de som gjør det, jeg bare sier at jeg har ikke nok å fortelle om dagene mine til å ha en egen blogg til det. Derfor har jeg bestemt meg for å bruke bloggen delvis som en... jeg vet ikke hva. Poenget er anyways at jeg skal skrive innlegg om bøker eller filmer jeg liker. Dette har jeg vel egentlig besluttet før, men nå skal jeg for alvor gå inn for det. For å ikke besudle ideen min med dette innledningsinnlegget, begynner jeg med mitt nye bloggprosjekt i neste innlegg. Det er ikke dermed sagt at innlegg med kjedelige beretninger om dager i stallen eller annet ikke kommer til å skje. Jeg sier bare at andre ting også kommer til å forekomme.

So long.