Personal moon.

Jeg skulle gjerne hatt min egen måne. Det forholdet hadde vært mer meningsfylt enn mange andre er jeg villig til å tro. Satser på at jeg får en til bursdagen min.

Random.

I morgen er den store dagen! Elissa og jeg skal feire.:D Endelig.

Før det er det mye som skal gjøres og grunnen til at jeg skriver det her, er fordi jeg føler at jeg må blogge om et eller annet før jeg får klager fra for eksempel Merete og Elissa.

Skole er noe dritt for tiden og jeg ser frem til å være ferdig slik at jeg kan begynne på nytt og stresse enda mer til høsten på universitetet.

I januar er de fleste ganske veldig lei av vinter vil jeg tro. Jeg vet jeg er. Nå ser jeg bare frem til en varm juli her i Norge.

Aaaaanyway, jeg ser frem til i morgen, og jeg ser frem til søndag hvor jeg bare kan slappe av med de fine leksene mine. Det føles ut som det er en evighet siden sist jeg hadde en dag eller to hvor jeg ikke skulle noen verdens ting. Nå skal jeg ikke klage for mye på det siden jeg klager når jeg har vært for mye alene uten noe å gjøre.

I dag er det engelsk og gym på tapetet, og jeg blir rimelig fornøyd hvis jeg får danse Chachacha med Merete i gymmen igjen. Jeg. vil. ikke. være. på. skolen. i. dag.

Altså, greit nok at vi har om Obama og hans nye stilling, men å sitte å analysere talen hans i over fire timer er litt drøyt.

Og blablabla. Skal skrive mer når jeg har noe fornuftig å skrive.

Bildet er fra ''De dødes tjern'', en av favorittfilmene mine, og desidert norges beste prestasjon innen film. Kjekke Henki og André.

War.

Okeiii, jeg sa jeg skulle blogge om krigen i Gaza, så da gjør jeg det. Den enste grunnen til at jeg orker å begi meg ut på det, er fordi det interesserer meg. Jeg kom opp i eksamen i Politikk og Menneskerettigheter i fjor og valgte ''Konflikten i Midtøsten''. Utrolig idiotisk, men jeg gjorde nå det, og gjennomførte uten varige men. Jeg mener det er viktig å følge med i konflikten, men det er utrolig vanskelig å henge med. Hvis jeg allikevel skal prøve, er det Aftenposten jeg snur meg til. Aftenposten er den avisen som har fulgt og dokumentert denne krigen best mener jeg. Alt annet er tull (og forvirrende). Nå er jo Aftenposten rett og slett den beste avisen fordi det ikke er et ukeblad som leker avis innimellom. Jeg er villig til å tro at opptakten til denne krigen startet da Hamas vant valget over Fatah i parlamentsvalget i 2006. Dette er et problem. Så kan man jo lure på hvorfor Hamas ble så populært? Det var nok på grunn av opprøret, for å si det sånn da, blant palestinere rundt de israelokkuperte områdene. Dette startet i 2000 og det er muligens derfor Hamas fikk stor støtte, spesielt i Gaza. Som en bonus har de jo også bygget nye skoler og kommet med tilbud til helsetjenester, noe som har gjort at det palestinske folk åpenbart, og forståelig har gått i retning Hamas. MEN. Det er også Hamas som har retter mangfoldige raketter mot Israelske mål. Nå har jo Fatah og Hamas kranglet seg imellom også og dette har utviklet seg til kamper som faktisk har kostet en del menneskeliv blant palestinere.

Ekte sorg er vel ikke vanskelig å finne i krig og det rammer alltid feil mennesker. Første våpenhvile skjedde vel i juni 08 tror jeg, og Hamas sa de skulle stoppe alle angrep og holdt mer eller mindre sitt ord. Men ryktene begynte å gå om at Israel holdt grenseovergangen stengt, noe som gjorde det vanskelig for palestinerne. I november 08 blir våpenhvilen brutt ved at Hamas skyter raketter mot sør-Israel, på det grunnlag at Israel fremdeles holder grensen stengt. Israel sier Palestina brøt våpenhvilen og Palestina sier det motsatte. Herlig? Rakettene fra Gaza inn i Israel skjer oftere og oftere, og 27 desember angriper Israel med fly over Gaza. Israel mener det var for å svekke Hamas og stoppe rakettangrepene mot sør-Israel og dermed opprette en trygghet blant sine innbyggere. 3 januar rykker Israel inn i Gaza etter de ekstreme flyangrepene. Altså, hvor er løsningen på det her? Det er så håpløst og umulig at man blir endeløst frustrert enda man sitter en halv verden unna, og kun ser bilder og videoer av hva som foregår. Hamas har skutt raketter mot Israel siden 2001 og Israel setter da all styrke inn på hevn i desember 08 og lar det regne raketter over Gaza. Man kan jo lure på hvem som har skylden og alt det der, men betyr dette egentlig noe på dette punktet? For min del gjør det ikke det. Det viktigste er selvfølgelig og få slutt på de siviles lidelse i Palestina og Israel. Alt for mange er blitt drept i disse angrepene fra Israel de siste ukene. Det er null sjanse for at denne konflikten kan ta slutt de nærmeste 30 årene. Jeg har egentlig ingen tro på at jeg kommer til å oppleve fred i Midtøsten så lenge jeg lever. De har holdt på i 60 år, så hva er mirakelet som kommer til å stoppe dem nå? Det er kanskje derfor alle har et forhold til den også. De fleste har faktisk vokst opp med denne konflikten. Ikke som historie, men som en aktiv hendelse. Dette er ikke en krig som står printet i bøkene våre, hvor våpen og annet utstyr er utstilt på et museum eller et slags krigs-senter hvor man kan se grusomme bilder av hva som foregikk den gangen. Det skjer nå og det skjer hele tiden. Det var alt for i dag. Dette innlegget og beskrivelsen av konflikten er utrolig uferdig og hullete, men skulle man ta med alt og gå nøye inn i det, hadde det blitt en avhandling på mange hundre sider. Debattene på TV er jo nydelige da. For eksempel her en dag hvor kjæreste Viggo tok opp Kåre Willochs anklage om at han er jødehater. Dette var fordi han nevnte Obamas administrasjon som visstnok har en jødisk mann i staben og derfor er Obama og co. Uegnet for å ta del i denne konflikten. ... Hva skal man si? En UTROLIG unødvendig kommentar, men også veldig oppblåst sak. Uansett er det veldig viktig å passe munnen sin i konflikten og ikke uttale seg for mye. Jeg melder meg ut som diskusjonspartner her. Jeg tror ikke hjertet mitt klarer den diskusjonen, nettopp fordi man legger hjertet sitt i debatten hvis man først starter. Man kan jo håpe på fred i Midtøsten, selv om man ikke nødvendigvis tror på det.

At the beginning.

Tirsdag.
Jeg prøver veldig hardt å la være å tenke på den stressende, slitsomme, irriterende uken jeg har foran meg. Det jeg aller helst vil, er å droppe skolen, bli hjemme, stå opp sent, drikke masser av te og se på Anastasia. Dette gjorde jeg vel i og for seg i går kveld, men det er ikke samme feelingen når man har vært på skolen og sitter igjen med alle skolebasillene.
Vel. På godt og vondt er det en ny skoleuke, og på den lyse siden har jeg levd gjennom mandagen allerede, så jeg tror jeg skal klare meg gjennom i dag, onsdag, torsdag og fredag.
Så lenge man har en utrolig god bok å lese så kan man egentlig klare seg gjennom mye. Hvilken bok leser jeg sa du? Jeg er midt i ''Forbrytelse og straff'' av Fjodor Dostojevskij. En av mine favorittforfattere. Les den. Eller la vær.
Jessjess. I dag er det Historie & Filosofi på tapetet og jeg kan egentlig ikke si jeg gleder meg på den måten jeg gjorde i begynnelsen av året. Faget er utrolig interessant i seg selv, men problemet er at vi blir satt til å leseleselese hele boken og gjøre repetisjonsoppgaver til vi kaster opp. Ja, jeg gleder meg til å bli ferdig på videregående. Komme meg ut i verden og se hvor jeg ender opp! Jeg har jo bestemt meg for hva jeg skal søke, og hvor for lenge siden, så dette her går fremover.

Og! For ikke å glemme den store dagen i dag egentlig er! Barack Obama blir praktiserende president of the United States of America. Hipphipphurra - alle sammen som stemte mentalt på Obama her i Norge! Håper dette går bra.
Obama er jo tvers gjennom en rimelig kjekk kar, så jeg tror dette blir bra for USA. Ikke det at jeg trodde det kunne bli verre.
Dagens filmforslag er: ''Sicko'' av Michael Moore. Denne mannen er et geni når det kommer til å lage relevante filmer som viser sanne amerikanere i sin rette skikkelse. Moore går over lik for å skaffe materialet han trenger til filmene sine, og resultatet blir mennesker over hele verden, sittende med åpen munn og lure på hvordan denne mannen ikke er... ''forsvunnet'' enda.
Alle har sett ''Farenheit 9/11'' som er den beste mener jeg, men det er opp til hver enkelt, hvilken mørke del av det amerikanske samfunnet de finner mest interessant.

Så. Over til krigen i Gaza. Jeg har absolutt ingen planer om å skravle om hvilken side jeg er på. Grunnen til det er at denne konflikten er så utrolig sår. Det er et ømt punkt for alle som intresserer seg. Uansett om du er nøytral eller på palestinsk eller israelsk side så er det bare noe man helst skal la være å uttale seg om, med mindre man er 110% klar over hva man sier. For mange er denne konflikten personlig, og den er personlig for meg også må jeg innrømme. Vanskelig å si hvorfor det er sånn, men hvis jeg studerer psykologi til neste år, skal jeg komme tilbake til det. Tror jeg skal fortsette i neste innlegg siden dette fort kan bli langtekkelig.
Til den tid, hold ut. Jeg mimrer fra åttitallet for tiden (det skal sies at jeg teoretisk sett ikke har noe minne fra åttitallet), og da synes jeg det passer med en sang jeg nynner konstant på, og som spilles i jukeboksen riiight about now.

Spire 18 år!

14 januar for mangfoldige år siden ble Spire født. Nå er hun blitt gammel og grusom. Dette skal dokumenteres i bilder under.:}
Litt søt er du da, Spire.