Tuesday, November 30, 2010

Spend a little time together.

Jeg innser at det faktisk er 0 personer som leser bloggen min. Mine 3 faste lesere har forlatt meg.
Men jeg kan virkelig ikke klandre disse menneskene siden jeg er rimelig dårlig på å skrive noe her. Jeg kan prøve å bli bedre.
Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive nå, rett før eksamen, er at det er så mye jeg gleder meg til!

For det første gleder jeg meg vilt til å feire jul og nyttår med mine fantastiske venner! I miss ju.
Livet er hardt når man blir eldre og ikke ser hverandre hver dag lenger. Preachin' preachin'
Jeg har vondt i øynene av å lese, men kan liksom ikke stoppe heller når jeg har alt for mye igjen. Man ser VELDIG frem til alle eksamener er over og ut, og en lang juleferie ligger der og venter.

En ting jeg har tenkt på ganske ofte er; når folk sier at livet som voksen er hardt, når er man voksen? Jeg synes det er ganske komplekst allerede så jeg venter egentlig bare på om en enda hardere virkelighet vil treffe meg. Jeg håper jeg har steget over den verste terskelen, men jeg antar at jeg ikke har sett begynnelsen enda?Det er forresten veldig kaldt ute nå. Da snakker vi så kaldt at jeg tenker over hvor mye jeg må være ute den dagen, og beregner angsten deretter.
I natt drømte jeg to eksamener. I detalj. Det verste var jo at jeg visste at jeg gjorde alt feil hele veien, men jeg kunne jo ikke noe annet! Ble helt sliten jeg.

Nei, nå er det siste innsats før en lang og koselig juleferie. Jeg skal se på tv, gå i pysj, ikke tenke på noe spesielt, tilbringe hele dager med nonsens og vakre venner, se på tv og lese Harry Potter.

GOD JUL.

PS: Mellon! Denne er til deg og Britney!

Hit her one more time!

Sunday, November 21, 2010

They say it's my birthday!

I går fylte jeg tyve år. Det første jeg får høre i telefonen er at: Gratulerer, nå er du 20! Halvveis til 40. FML.
Skummel tanke egentlig, men vi må nesten cross that bridge when we get there.
Gårdagen var egentlig helt super siden jeg har verdens beste venner som finner på alt mulig fint!
Ikke bare fikk jeg kake og muffins, jeg fikk verdens beste overraskelse!
Jeg fikk smykker som økte min økonomiske verdi rimelig drastisk og litt diverse, men det aller beste med hele dagen var at disse flotte menneskene tok meg med på Harry Potter og dødstalismanene! Jeg døde litt av glede da jeg oppdaget hva det var og satt med åpen munn mer eller mindre gjennom hele greia. Det var helt fantastisk! De som sier dette er den svakeste Potter-filmen hittil kan gå og legge seg. Dette er by far den beste! Det var også litt fint å se på Ron.Dette made my day. Jeg har bare så fryktelig lyst til å se den igjen.

Ellers så vet jeg ikke hva jeg skal svare når folk lurer på hvordan det føles å være 20. Eller jo, det vet jeg forresten: Det føles helt likt som å være 18 og 19. Stort sett. Forandringene kommer snikende tror jeg. Plutselig er det noe annerledes, men man kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Tror ikke jeg skal prøve å finne ut av det heller egentlig. Ignorance is bliss?