They say it's my birthday!

I går fylte jeg tyve år. Det første jeg får høre i telefonen er at: Gratulerer, nå er du 20! Halvveis til 40. FML.
Skummel tanke egentlig, men vi må nesten cross that bridge when we get there.
Gårdagen var egentlig helt super siden jeg har verdens beste venner som finner på alt mulig fint!
Ikke bare fikk jeg kake og muffins, jeg fikk verdens beste overraskelse!
Jeg fikk smykker som økte min økonomiske verdi rimelig drastisk og litt diverse, men det aller beste med hele dagen var at disse flotte menneskene tok meg med på Harry Potter og dødstalismanene! Jeg døde litt av glede da jeg oppdaget hva det var og satt med åpen munn mer eller mindre gjennom hele greia. Det var helt fantastisk! De som sier dette er den svakeste Potter-filmen hittil kan gå og legge seg. Dette er by far den beste! Det var også litt fint å se på Ron.Dette made my day. Jeg har bare så fryktelig lyst til å se den igjen.

Ellers så vet jeg ikke hva jeg skal svare når folk lurer på hvordan det føles å være 20. Eller jo, det vet jeg forresten: Det føles helt likt som å være 18 og 19. Stort sett. Forandringene kommer snikende tror jeg. Plutselig er det noe annerledes, men man kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Tror ikke jeg skal prøve å finne ut av det heller egentlig. Ignorance is bliss?