Denne boken har jeg også bestilt!

Denne er så flott fordi det er Beatles sjølva som har fortalt og autorisert denne boken! Altså George, Paul og Ringo. Historien helt fra begynnelsen. Gleder vi oss? Den er jo ikke gratis, men jeg har en sterk følelse av at jeg ikke kommer til å bry meg når herligheten kommer.
Nå er jeg i ferd med å legge over hele Beatlesboksen til mp3 så jeg kan ha dem på øret når jeg er ute i verden.
Ønsk meg lykke til hos tannlegen i morgen forresten!

Ekstase

Jeg har forresten glemt å nevne at THE box er min. Bursdagsgave på forskudd fra mamma og pappa. Hvordan er den sa du? Med ett ord: FAN-TAS-TISK.
Jeg blir ikke overrasket om jeg ikke hører på noe annet resten av mitt liv. Her er det musikk å sovne til, danse til, skrike til, gråte til, le til, drikke te til, sitte apatisk å lytte til, leve til og dø til.
Hva skulle verden gjort uten denne gruppen?
Vurderer å edite dette innlegget senere hvor jeg da slenger inn et bilde av meg som viser min hengivenhet til denne umenneskelig herlige boksen.

Jævla John - feedback.

Boken har kommet, den har vært innom bokhylla og jeg har nesten lest den ferdig. Jeg kan si allerede nå at jeg ikke liker denne boken.
For det første syntes jeg den har UTROLIG teite og åpenbare måter å flette inn Beatles-sanger som denne ''Katja'' tydeligvis er inspirasjon for i boken. Jeg lo HØYT da jeg leste at selveste George Harrison kom inn på hotellrommet til Katja og ba henne om hjelp til en av sangene sine. ER DET MULIG?! Jeg blir så sur og irritert av å lese boken. Dette er mine store helter, og dama ødelegger dem. Jeg kan allikevel ikke la være å lese hele boken fordi jeg er nødt til å finne ut hvordan dette ender. Ikke for å være spoiler, men det tar så fullstendig kaka når John Lennon får et barn med Katja. Please.
Det er også beskrevet at hun hjelper John med utrolig mange av Beatles-sangene, og dette er utrolig provoserende. Jeg synes boken rett og slett er som en barnslig fantasi skrevet av en trettenåring. Ikke det at jeg kunne gjort det bedre, men så prøver jeg ikke heller. Hvis forfatteren hadde likt Beatles, sett opp til dem som de historiske idolene de er, hadde hun ikke skrevet en bok som dette. Forferdelig.
Det er mye sex i den, og jeg bare liker ikke måten hun har beskrevet John på et så personlig nivå. Sånt er ikke greit når man faktisk ikke har en anelse.
Forferdelig.
En episode jeg bare må få med, som jeg likte spesielt dårlig, er denne som liksom skulle være inspirasjonen til ''Norwegian Wood''. John blir invitert hjem til Katja. Hun setter seg ned på teppet, så John gjør det samme. De sitter her og drikker og prater til klokken to om natten. Katja forklarer at hun har et bord hun liker veldig godt. Gjett hva det er laget av. Senere sier Katja at hun må legge seg fordi hun skal på jobb dagen etterpå. John sier at det skal ikke han, så han kan godt sove i badekaret........................................................... Dagen etter kommer John tilbake og de har faktisk sex på dette bordet. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.

Norwegian Wood
I once had a girl, or should I say, she once had me...
She showed me her room, isn't it good Norwegian wood?

She asked me to stay and she told me to sit anywhere,
So I looked around and I noticed there wasn't a chair.

I sat on a rug, biding my time, drinking her wine,
We talked until two and then she said: "It's time for bed"

She told me she worked in the morning and started to laugh.
I told her I didn't, and crawled off to sleep in the bath

And when I awoke, I was alone, this bird had flown
So I lit a fire, isn't it good Norwegian wood.

Det vil ta litt tid å komme over dette. Jeg skal aldri lese noe sånt igjen.

The Quiet World.

In an effort to get people to look

into each other's eyes more,

and also to appease the mutes, the government has decided

to allot each person exactly one hundred

and sixty-seven words, per day.

When the phone rings, I put it to my ear

without saying hello. In the restaurant

I point at chicken noodle soup.

I am adjusting well to the new way.

Late at night, I call my long distance lover,

proudly say I only used fifty-nine today.

I saved the rest for you.

When she doesn't respond,

I know she's used up all her words,

so I slowly whisper I love you

thirty-two and a third times.

After that, we just sit on the line

and listen to each other breathe.

- Jeffrey McDaniel

See how they run.

Flott bilde.

Jævla John.

Jeg har gode nyheter. Til meg selv riktignok.

Denne boken har jeg bestilt:

Det er 1963 og The Beatles er i Sverige for første gang. På et hotell etter en opptreden får Katja, ansatt ved hotellet beskjed om å vaske opp på badet. Inne på toalettet finner hun en stupfull John Lennon liggende på gulvet. Boken handler om deres bekjentskap og hvilke konsekvenser det får for dem begge. Jeg hadde vel egentlig drept for å være Katja, selv om boken er fiksjon. Eller er den det...? Den er Eva Dozzis første roman, og jeg gleder meg!
God nyhet nummer to er at jeg snart får Beatles-boksen. Jeg klarer ikke vente til bursdagen min og dermed er den også bestilt.
Jeg skal lese mye denne høsten.
Dagens sang hører jeg på nå, og hver eneste gang jeg hører den blir jeg forelsket og får lyst til å Twist and shout.

Jeg har også bestilt to digre plakater jeg egentlig ikke har plass til, og en kalender for 2010 fra London Beatles shop. Flott. Jeg skal også bestille vekkerklokke med ''A hard day's night''-bakgrunn. Men det får bli litt senere.
Jeg drømte til og med at jeg var på fest med The Beatles og de spilte gitar og sang på badet. Dette var etter Bob Dylan hadde sittet på verandaen i bursdagen min og holdt konsert.
Hadde dette skjedd utenfor hodet mitt en gang i blant også hadde jeg vært enda lykkeligere.

The owls are not what they seem.

Mine 3 lesere som åpenbart har et mer omfattende liv enn meg, og har derfor ikke tid til å blogge slik at jeg kan lese. Det vil ikke si at jeg ikke har noe å blogge om. Tvert i mot. Jeg har mindre å gjøre enn noensinne, men i det siste har jeg hatt noe stort å glede meg til hver dag. Jeg har nemlig sett på Twin Peaks, gullboksen som er satt sammen på en helt spesiell måte. Man kommer dypere inn i historien, og jeg har vært borte i denne serien i to uker nå. Sadly, så er den kommet til veis ende og slutten skuffet ikke, men jeg føler meg nesten litt... tom som ikke har mer Twin Peaks. Jeg skal jo selvsagt se den flere ganger, men det må gå litt tid mellom slik at jeg kan dykke ordentlig ned i det på nytt. Until then.

Jeg er på desperat jakt etter nye serier jeg kan følge, men finner ingen jeg ikke har sett, eller som jeg ikke har lyst til å se.
Problemet er jo at de fleste seriene som går på tv nå for tiden, overhodet ikke fanger min interesse. Det jeg følger med på er: Simpsons og The Mentalist (når jeg husker det). Jeg likte Bones når det gikk, men det har vel tatt pause nå?

Mine favorittserier er uten tvil Six Feet Under, Carnivale, Hornblower, The Dead Zone og Twin Peaks. Dette er lykke.

Åh, hvis man bare kunne leve i Twin Peaks. Jeg hadde mest sannsynlig solgt opptil flere organer for det.

PS: Det lykkelige øyeblikk hvor Beatles Remastered blir min til odel og eie, nærmer seg drastisk. Jeg undres. Bestille på nett eller gå i butikken? Jeg kom frem til at det er fryktelig lenge til bursdagen min, og et viktig oppdrag som dette må fullføres snarest. Jeg skal holde deg oppdatert.

Tromsøisk himmel.

Elisabeth er glad i å kle seg ut. Her som Nemo.

Nobody puts Baby in a corner.

Min store helt fra Dirty Dancing er død.
Patrick Swayze ble bare 57 år gammel. Jeg har elsket Dirty Dancing siden jeg var 12 og det vil være utrolig trist å se denne filmen nå som jeg vet at Swayze ikke lever lenger. Utrolig trist. Hvem har ikke drømt om å være Baby, som reiser til høyfjellshotellet Kellermans, og ender opp med å møte sitt livs kjærlighet? Måten de danser på er helt utrolig. Hvordan to mennesker nesten kan bli ett gjennom bevegelse. Jeg har aldri sett en bedre danser en Patrick Swayze i Dirty Dancing, og jeg har aldri blitt så ofte forelsket som hver gang jeg ser denne filmen. Jeg danset meg gjennom huset etter å ha sett den da jeg var mindre, og var sikker på at neste gang jeg dro på ferie ville jeg møte Johnny Castle.
Dirty Dancing var mer en drøm enn en film. I hvert fall for meg.

Just a perfect day.

Jeg hører nå rykter om at boksen laget i mono er den beste, og ikke den i stereo som jeg hadde tenkt å kjøpe.
Dilemma.

Gi meg boksen.

Nå.

Damn good coffee.

I dag, etter jeg kom hjem fra jobb, spiste jeg middag før jeg satte meg ned for å se på den utrolig eksentriske, men geniale serien Twin Peaks. Det starter som et mysterium:

Who killed Laura Palmer? Men allerede i løpet av første episode utvikler det seg til å bli et helt univers av mysterier, og absolutt ingen er den de andre byen tror de er. Man får følelsen av at alle ved et eller annet punkt er skyldige, men man forstår seg heller ikke på noen av dem.

Special Agent Dale Cooper er jo selvfølgelig utrolig stilig, der han går i dressene sine og det omhyggelig gredde, svarte håret og virker som han er hentet fra en annen galakse. Fantastisk!
Lauras sønderknuste foreldre, hennes tvilsomme bråkmakere av noen venner, loglady, sheriffkontoret og alle de andre personlighetene i Twin Peaks gjør det hele så innviklet, og det at ingen er slik man tror er jo så sant som det er sagt.

Det at Agent Cooper er like henrivende kjekk som han er sær og morsom, gjør ikke serien mindre tiltrekkende?
Dette er definitivt drømmemannen vil jeg tro. Dale Cooper og jeg skulle hatt lange samtaler om drømmer og Tibet.
En herlig surrealistisk serie med store norsk-aktige skoger, høyfjellshoteller og bisarre drømmer.
Jeg hører forresten at jeg ligner på Audrey Horne, datteren til hotelleieren i Twin Peaks. Eller hva sier dere? Selv kan jeg ikke se dette.
I should be that lucky.

Dette er absolutt en av seriene på listen ''Must love before I die''.

Man får bare ikke nok av Dale Cooper, Harry S. Truman (ikke presidenten, men sheriffen i Twin Peaks), Lucy og Andy, det utrolig søte paret som har sine problemer midt oppe i all etterforskningen, Audrey som er utrolig frekk og brutalt ærlig, Donna, Lauras bestevenninne som ikke vet hva hun kan innrømme og hva hun er nødt til å skjule og Shelley, servitrisen som er gift med den brutale doplangeren Leo Johnson.

Stay tuned.

Noen må stoppe meg i å bestille hele butikken på den nye nettsiden jeg nettopp fant: Beatles Shop.

They clawed.

Jeg føler for å poste dagens bilde her nå. Det er Vesla som har tatt det, og jeg likte det utrolig godt.

Nå ser det jo enda finere ut på hennes blogg da.

Er det flere enn meg som er litt redde for å gå på apoteket? Uansett hva man skal så virker det som at alle glor på hverandre og prøver å snike seg ubemerket bort til intimpleie-hylla uten at noen merker det. Det kan fort bli pinlig, om man så bare skal ha vitaminpiller for å overleve vinteren.

Ting jeg virkelig liker.

1. Når jeg må ringe noen og de ikke tar telefonen, men sier at jeg kan legge igjen beskjed etter pipetonen. På denne måten får jeg sagt alt jeg skal si, nesten i èn setning, uten å bli avbrutt og måtte gå igjennom tomsnakk.

2. Folk man ikke nødvendigvis kjenner så innmari godt, men som man har masse å snakke om med allikevel.
3. Regnvær. Ikke bare er synet og lyden vakker, det gjør luften frisk som om hele verden er nyfødt. I tillegg har man en ganske real grunn til å kose seg i sitt eget selskap foran tv'en, som er på mute, mens man hører på musikk, tegner eller skriver OG har et utvalg av bøker man vil lese ved siden av.

4. Å høre på radio og plutselig kommer det en sang man liker utrolig godt. Det blir noe helt annet å høre musikk på radio. Da kan man ikke bare trykke skip, og derfor nyter man gjerne sangen mens den varer.

5. Vann. Jeg er glad det finnes for å si det sånn.

6. Store plakater og bilder i svart-hvitt.7. Kvelden og natten er vakker i seg selv, og man skjønner godt hvorfor det er blitt slik at spøkelser, varulver, vampyrer, nisser, troll og grevlinger kommer frem på denne tiden. Ting ser helt annerledes ut, mennesker blir magiske, og alt man gjør går saktere og virker mer glamorøst. Denne tiden av døgnet er tiden for hemmeligheter, mot og mysterier. Flott.

8. Dager hvor man bare er glad tvers gjennom, og alt går så mye lettere enn vanlig.

Akkurat nå sier radioen at jeg er en superhelt, at klesskapet mitt er fullt av merkelige kostymer, og at Gjensidige er de som kan hjelpe meg med å virkelig omfavne følelsen.

Jeg synes det er så flott med lister over ting man ofte kan ta litt for gitt, særlig når man egentlig setter så stor pris på de. Det er dette som utgjør lykke, eller hva? God is in the details?
Ordet alene, er forresten et av de vakreste norske ordene jeg vet om. Får nesten lyst til å kalle datteren min det.

It's not about your soul.

Jeg har forandret litt på bloggen. You like?

Nå er det Supernatural for harde livet.

For de som er glad i meg, så ønsker jeg meg denne:

Den kommer ut niende september og står definitivt øverst på alle ønskelister. Den koster kun 2000 kroner.
Dette nye box settet er alle Beatles-verkene remastered, ny og forbedret lyd! Finnes det noe herligere?! Jeg kan ikke vente til å få denne i hus. Fremover er det masing på foresatte på agendaen. De kan ikke nekte meg denne earcandyen. Hvorfor må jeg ha bursdag i november?

Til helgen skal jeg være modell på jobben. Come one, come all.
Skriver mer senere når jeg har fylt opp med inspirasjon.
So long.

(Bildet er inspirert av ett jeg fant på postsecret.com)
Teksten sier: If, when I die I find out there is a heaven, I can't be certain which of the many people I have shared my life will be a part of the people I share heaven, but I am positive I will spend eternity tossing this dog a Frisbee.