Get moving, idiot. You have no time to enjoy being stoned.

I disse dager er jeg på jobb. Fra jeg sleper meg opp hver morgen, til jeg drar hjem om kvelden. Jobben er helt kjempefin bortsett fra alle kundene. De har så utrolig lite forståelse for forsinkelser, misforståelser og det faktum at ikke alt er på tilbud alltid. Og det viktigste er jo selvsagt at de mener jeg har bestemt prisene på alt. Hvis ikke hadde de vel ikke latt meg vite hvor ''forbanna dyrt det er'' hele tiden? Jeg hater servicebransjen.
Positiv side: jeg får lest mye bøker. I de stille timene på jobb får jeg lest alle bøkene jeg ''må lese snart'' resten av året. Hittil har jeg fått lest ''Piken som elsket Tom Gordon'' og når har jeg tatt fatt på ''Misery'', begge to av Stephen King. Tittelen er forresten en tilfeldig linje i sistnevnte bok.

Etter Elissas lystige innlegg om alt som irriterer henne, kom jeg på en del ting selv:

Irriterende fjortissjenter som er, eller ikke er fjorten. De som kommer i grupper på tre eller mer og gir alle andre jenter ekle blikk, av den enkle grunn at dette er en konkurranse. Disse jentene er egentlig umulig å komme overens med før de er over dette stadiet. Det beste de vet er å dytte hodene sammen og kritisere personen halvhøyt, så de er sikre på at den omtalte får det med seg. Sørgelig er det at jeg, til og med som attenåring finner disse jentene på min egen alder. Trist, unødvendig og patetisk.

Personer som blir en annen etter hvem de er med er også utrolig irriterende. Man merker utrolig fort dersom en person forandrer oppførsel og holdning. Dette blir jeg utrolig oppgitt over fordi det er en utrolig stor skuffelse å merke at personen du er med overhodet ikke eier viljestyrke eller mot til å gi blaffen i andre og være seg selv. Dette har jeg gjort selv må jeg innrømme, og de som ikke har gjort det noen gang kan være stolte.

De som aldri vet hva de vil. Dette synes de fleste er irriterende. De som er på den bestemte siden. Jeg er egentlig ikke en dominerende person, men når folk ikke har noen mening om ting som ''skal vi dra dit eller dit?'' da kjenner jeg det rykke i øyet. Selvsagt finnes det øyeblikk hvor man faktisk ikke vet evt. fordi man vil begge deler, men hvorfor kan man ikke si det da?

Og til sist: jeg irriterer meg. Grunnen til dette er fordi jeg irriterer meg over så mye. Jeg kunne faktisk ønske at mennesker ikke hadde evnen til å irritere seg over ting eller mennesker. Jeg tror ikke det er godt for noe og det eneste vi får ut av det er frynsete nerver og magesår.Denne puta kjøpte jeg i dag forresten. Den har vært så søt når den har kommet bort og spurt om å få være med meg hjem hver gang jeg har vært på jobb.