I don't care what you think, as long as it's about me.

God morgen, formiddag, ettermiddag eller whatever you like.:}

Det er søndag, jeg har gått tur i det... Solfylte været. Det er sånn kaldt og klart og skarp sol i øynene. Så da måtte jeg legge ut på tur.

Nå er egentlig denne stressende uken over og jeg kan gå tilbake til min trøtte skoletilværelse. Hele forrige uke pyntet jeg som en gal til Halloween på skolen sånn at det skulle bli ferdig, og jeg er glad det er over... Nå er det bare å ta det ned igjen.:} Yayme.

Så på torsdag 30 oktober dro hele elevrådet på tur til Lifjell. Det var en veldig koselig tur egentlig, masse planlegging og et foredrag. Skikkelig artig når det er så mange koselige folk med, som det jo, i og for seg var. Vi lekte leker og diverse, og jeg kan si så mye som at jeg endte opp i rektors klær (det er ikke så ille som det høres ut).

Så, da jeg kom hjem fredag kveld var det bare å slenge fra meg bagasjen og hjelpe til med å rigge den ville festen til mamma.

En haug med venner og familie var invitert og det var nok å gjøre for å si det slik. Jeg trodde helt ærlig ikke jeg kunne ha det så fint i et 50-årslag, som jeg hadde det på lørdag. Det var bare så utrolig bra og møte alle sammen.

Jeg fatter ikke hva som skjedde med asosiale Kathinka. Hun var i hvert fall forsvunnet. Jeg løp rundt mellom bordene og pratet med alle og snakket i vei om alt mulig og hilste og stod i. Jeg sang tilogmed. Var ikke det sjarmerende så vet ikke jeg.

Det var så deilig å se familien igjen. Jeg savner dem så mye der de bor oppe i Trondheim og Narvik. Jeg satt ved siden av de utrolig kule onklene mine og Fetter-Geir (han hater at jeg sier fetter, og ikke søskenbarn, for å nevne det).

Dette var kvelden jeg fant ut av hva jeg skal gjøre også. Etter å ha snakket med Onkel Ulf og Onkel Per, fant jeg ut at etter videregående drar jeg min vei.:)

ALLE SAMMEN: Jeg drar min vei.

Jeg drar til Narvik. Bor hos onklene mine og får meg jobb. Senere kan det hende jeg drar til Trondheim, hvor jeg har resten av familien. Jeg er så glad i familien atte.

Jeg gleder meg veldig.

Det er jo gjerne sånn at i løpet av videregående mister man litt motivasjon og planene er ikke så lysende klare lenger. I hvert fall ikke for meg akkurat nå, så jeg trenger nok å komme meg litt vekk på egenhånd.

Finne Kathinka.:} HAHA, teit sagt.

Hvem vet, kanskje jeg ender opp med å flytte til mitt elskede Narvik? Jeg har så mye jeg er glad i der, og uansett om det ikke er som det en gang var, så er det minner.

I'm leaving on a jet plane
I don't know when I'll be back again.