It's getting hard to be someone but it all works out.

Jeg har den triste nyhet å meddele at jeg ikke føler for å blogge lenger. Jeg er egentlig litt fristet til å bare dukke opp inkognito ett eller annet sted på nettet, men jeg vet jeg kommer til å gå lei av det også.
Alle er ikke helt satt sammen for å skrive ting på nettet. Jeg er nesten fristet til å slette facebooken min også. Ikke trenger jeg msn for noe annet enn mailen min heller, så dette ''internettet'' er en døgnflue. Absolutt.
Nei, takke meg til brev.
I tillegg har jeg funnet dette utrolig stilige retro-kameraet som er min nye bestevenn! Deff kjøpte dette tidlig på 70-tallet og det er nå mitt. Det er fantastisk.
Nå er det 102 (EDIT 99) dager til Eric Clapton-konsert og jeg gleder meg hysterisk!
I går fikk jeg et medlemsblad av Merete. Den norske Beatles-klubben Norwegian Wood gir ut disse bladene med spennende artikler, fakta, nyheter og leseropplevelser som ikke bare er om Beatles, men også mange andre musikere som var i Beatles' omgangskrets. Superspennende! Jeg snikleste det hele dagen på jobb. Long story short, det endte med at jeg meldte meg inn i klubben.(:

Heihei. Dette innlegget begynte jeg på for rundt tre dager siden, men jeg ble liksom ikke ferdig.
I det siste har jeg matet ender, søkt skole, tatt naturbilder med Herr Retro, lettet hjertet mitt for alle mulige problemer og oppdaget at det er ikke alltid ting er som det skal være.(: Istedet for å dvele mer ved dette eller for den saks skyld, bruke mer tid på å forstå skal jeg la det være. Det er rett og slett slik det er.

Sånn. Her har dere innlegget deres.