Uten en tråd

Nå ble jeg nettopp ferdig med Jens Bjørneboes ''Uten en tråd''.
Den første tanken som slår meg er at den er en eneste lang erotisk novelle. Den ble utgitt (og beslaglagt vel og merke) på 60-tallet og både forfatter og forlegger ble dømt for utgivelse av ''utuktige skrifter''. Er man ikke redd for litt rett-frem-beskrivelser må man lese den. Jeg må innrømme at jeg nå liker boken bedre etter å ha lest essayet ''Istedenfor en forsvarstale'' som etterord. Jeg skal se om jeg finner det og poste det som mitt neste innlegg. Essayet er utrolig godt og med en snerten slutt.(:
Sånn ellers synes jeg det er fantastisk at en mannlig forfatter skrev en beretning som dette i Norge i 1966. Det viser hvor utrolig morderne og fremsynt Bjørneboe var.
Det eneste jeg har å si, er at dette ikke burde være den første boken man leser av Jens Bjørneboe. Les heller bøker som ''Jonas'' eller ''Haiene'' før du går løs på ''Uten en tråd''. Bare fordi.
Jeg fikk rett og slett en litt lykkelig følelse av at ytringsfriheten har kommet så langt her til lands at man kan lese bøker som denne, og tilogmed en garanti på at denne boken vil du finne i bokhandleren 20 år fremover i tid.
Det er ikke brukt et eneste stygt ord i boken, og det understreker poenget med hele romanen: det at seksualitet ikke er noe stygt eller skammelig som man må beskrive med vulgære ord.
Bjørneboe sier at det ikke finnes noen spesiell seksual-moral, at så lenge du ikke gjør andre noe vondt, hvordan kan det du gjør være galt?
Jeg setter denne boken i bokhylla med glede.

Her er forresten en link til Jens Bjørneboes essay ''Istedenfor en forsvarstale''