En av de andre største heltene jeg har fått øynene opp for den siste tiden er Joe Cocker.
Mitt første minne av denne fantastiske mannen er fra barneskolen da jeg en dag kom over en sang som heter ''Up where we belong''. Jeg hadde aldri sett ham før, men jeg var sikker på at han måtte være en kraftig, afroamerikansk kar fordi han hadde en helt fantastisk stemme.
Overrasket ble jeg da jeg fikk se at Joe Cocker var en tynn, hvit fyr. Dette er første gang i hele mitt liv at jeg har tenkt: kunne ønske jeg kunne høre på denne musikken også etter jeg er død. Følelsen av at man bare ikke får nok av noens stemme er fullstendig ny for meg. han lager ikke eget materiale, men det finnes ikke ett menneske på denne jord som synger coverlåter bedre enn Joe Cocker. Merk mine ord. Dette er musikk jeg ELSKER.
Akkurat nå hører jeg på dobbeltalbumet ''Joe Cocker, Mad dogs and Englishmen'', som er en livekonsert hvor han synger blant annet Beatles-låter og annen musikk fra seksti-tallet. Det er ubeskrivelig vakkert. Musikk for sjelen. Uten overdrivelse.
Jeg er rett og slett forelsket i denne mannen.
Joe Cocker er favoritt nummer 2, etter The Beatles og det er det ikke mange som er.
3 comments:
Jeg liker sideskjegget. Litt Elvis møter Rune på Joe. ;)
Aldri hørt på han.. Det skal jeg få sjekket ut så fort jeg har fått lyd på pcen min ;p
Jeg har fått med grøtkveld og SÅKLART: halloween og Frederick med CK!:D
Jeg liker det smilet hans, you sure can pick 'em two thumbs up and one toetail l:^-^:l men det er litt merkelig og ikke lese et innlegg om beatles, takk guden du fikk snekket inn litt kjærliek der også.
Post a Comment