
Ekte sorg er vel ikke vanskelig å finne i krig og det rammer alltid feil mennesker. Første våpenhvile skjedde vel i juni 08 tror jeg, og Hamas sa de skulle stoppe alle angrep og holdt mer eller mindre sitt ord. Men ryktene begynte å gå om at Israel holdt grenseovergangen stengt, noe som gjorde det vanskelig for palestinerne. I november 08 blir våpenhvilen brutt ved at Hamas skyter raketter mot sør-Israel, på det grunnlag at Israel fremdeles holder grensen stengt. Israel sier Palestina brøt våpenhvilen og Palestina sier det motsatte. Herlig? Rakettene fra Gaza inn i Israel skjer oftere og oftere, og 27 desember angriper Israel med fly over Gaza. Israel mener det var for å svekke Hamas og stoppe rakettangrepene mot sør-Israel og dermed opprette en trygghet blant sine innbyggere. 3 januar rykker Israel inn i Gaza etter de ekstreme flyangrepene. Altså, hvor er løsningen på det her? Det er så håpløst og umulig at man blir endeløst frustrert enda man sitter en halv verden unna, og kun ser bilder og videoer av hva som foregår. Hamas har skutt raketter mot Israel siden 2001 og Israel setter da all styrke inn på hevn i desember 08 og lar det regne raketter over Gaza. Man kan jo lure på hvem som har skylden og alt det der, men betyr dette egentlig noe på dette punktet? For min del gjør det ikke det. Det viktigste er selvfølgelig og få slutt på de siviles lidelse i Palestina og Israel. Alt for mange er blitt drept i disse angrepene fra Israel de siste ukene. Det er null sjanse for at denne konflikten kan ta slutt de nærmeste 30 årene. Jeg har egentlig ingen tro på at jeg kommer til å oppleve fred i Midtøsten så lenge jeg lever. De har holdt på i 60 år, så hva er mirakelet som kommer til å stoppe dem nå? Det er kanskje derfor alle har et forhold til den også. De fleste har faktisk vokst opp med denne konflikten. Ikke som historie, men som en aktiv hendelse. Dette er ikke en krig som står printet i bøkene våre, hvor våpen og annet utstyr er utstilt på et museum eller et slags krigs-senter hvor man kan se grusomme bilder av hva som foregikk den gangen. Det skjer nå og det skjer hele tiden. Det var alt for i dag. Dette innlegget og beskrivelsen av konflikten er utrolig uferdig og hullete, men skulle man ta med alt og gå nøye inn i det, hadde det blitt en avhandling på mange hundre sider. Debattene på TV er jo nydelige da. For eksempel her en dag hvor kjæreste Viggo tok opp Kåre Willochs anklage om at han er jødehater. Dette var fordi han nevnte Obamas administrasjon som visstnok har en jødisk mann i staben og derfor er Obama og co. Uegnet for å ta del i denne konflikten. ... Hva skal man si? En UTROLIG unødvendig kommentar, men også veldig oppblåst sak. Uansett er det veldig viktig å passe munnen sin i konflikten og ikke uttale seg for mye. Jeg melder meg ut som diskusjonspartner her. Jeg tror ikke hjertet mitt klarer den diskusjonen, nettopp fordi man legger hjertet sitt i debatten hvis man først starter. Man kan jo håpe på fred i Midtøsten, selv om man ikke nødvendigvis tror på det.
















Det er så mange ting jeg kunne klart meg uten, og ting folk ikke trenger å si HELE tiden. Jeg blir så irritert, men jeg har lovet meg selv å være litt grei nå i julen. Lykke til, til meg. Det er vel også ett av nyttårsforsettene. Av og til vil jeg ha en pause fra meg selv, helst nå. Jeg blir manisk på kvelder hvor jeg ikke har noe å gjøre. Jeg orker ikke se mer på tv og jeg har lyst til å finne på noe spennende og litt småskummelt, men det er vanskelig å oppfylle en onsdag kveld når det ikke er noe å gjøre her. Jeg skjønner hvorfor mennesker er gale for å si det sånn da.