11 years ago
Saturday, April 09, 2011
Wednesday, December 08, 2010
Tuesday, November 30, 2010
Spend a little time together.
Jeg innser at det faktisk er 0 personer som leser bloggen min. Mine 3 faste lesere har forlatt meg.
Men jeg kan virkelig ikke klandre disse menneskene siden jeg er rimelig dårlig på å skrive noe her. Jeg kan prøve å bli bedre.
Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive nå, rett før eksamen, er at det er så mye jeg gleder meg til!
For det første gleder jeg meg vilt til å feire jul og nyttår med mine fantastiske venner! I miss ju.
Livet er hardt når man blir eldre og ikke ser hverandre hver dag lenger. Preachin' preachin'
Jeg har vondt i øynene av å lese, men kan liksom ikke stoppe heller når jeg har alt for mye igjen. Man ser VELDIG frem til alle eksamener er over og ut, og en lang juleferie ligger der og venter.
En ting jeg har tenkt på ganske ofte er; når folk sier at livet som voksen er hardt, når er man voksen? Jeg synes det er ganske komplekst allerede så jeg venter egentlig bare på om en enda hardere virkelighet vil treffe meg. Jeg håper jeg har steget over den verste terskelen, men jeg antar at jeg ikke har sett begynnelsen enda?
Det er forresten veldig kaldt ute nå. Da snakker vi så kaldt at jeg tenker over hvor mye jeg må være ute den dagen, og beregner angsten deretter.
I natt drømte jeg to eksamener. I detalj. Det verste var jo at jeg visste at jeg gjorde alt feil hele veien, men jeg kunne jo ikke noe annet! Ble helt sliten jeg.
Nei, nå er det siste innsats før en lang og koselig juleferie. Jeg skal se på tv, gå i pysj, ikke tenke på noe spesielt, tilbringe hele dager med nonsens og vakre venner, se på tv og lese Harry Potter.
GOD JUL.
PS: Mellon! Denne er til deg og Britney!
Hit her one more time!
Men jeg kan virkelig ikke klandre disse menneskene siden jeg er rimelig dårlig på å skrive noe her. Jeg kan prøve å bli bedre.
Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive nå, rett før eksamen, er at det er så mye jeg gleder meg til!
For det første gleder jeg meg vilt til å feire jul og nyttår med mine fantastiske venner! I miss ju.
Livet er hardt når man blir eldre og ikke ser hverandre hver dag lenger. Preachin' preachin'
Jeg har vondt i øynene av å lese, men kan liksom ikke stoppe heller når jeg har alt for mye igjen. Man ser VELDIG frem til alle eksamener er over og ut, og en lang juleferie ligger der og venter.
En ting jeg har tenkt på ganske ofte er; når folk sier at livet som voksen er hardt, når er man voksen? Jeg synes det er ganske komplekst allerede så jeg venter egentlig bare på om en enda hardere virkelighet vil treffe meg. Jeg håper jeg har steget over den verste terskelen, men jeg antar at jeg ikke har sett begynnelsen enda?
Det er forresten veldig kaldt ute nå. Da snakker vi så kaldt at jeg tenker over hvor mye jeg må være ute den dagen, og beregner angsten deretter.I natt drømte jeg to eksamener. I detalj. Det verste var jo at jeg visste at jeg gjorde alt feil hele veien, men jeg kunne jo ikke noe annet! Ble helt sliten jeg.
Nei, nå er det siste innsats før en lang og koselig juleferie. Jeg skal se på tv, gå i pysj, ikke tenke på noe spesielt, tilbringe hele dager med nonsens og vakre venner, se på tv og lese Harry Potter.
GOD JUL.
PS: Mellon! Denne er til deg og Britney!
Hit her one more time!
Sunday, November 21, 2010
They say it's my birthday!
I går fylte jeg tyve år. Det første jeg får høre i telefonen er at: Gratulerer, nå er du 20! Halvveis til 40. FML.
Skummel tanke egentlig, men vi må nesten cross that bridge when we get there.
Gårdagen var egentlig helt super siden jeg har verdens beste venner som finner på alt mulig fint!
Ikke bare fikk jeg kake og muffins, jeg fikk verdens beste overraskelse!
Jeg fikk smykker som økte min økonomiske verdi rimelig drastisk og litt diverse, men det aller beste med hele dagen var at disse flotte menneskene tok meg med på Harry Potter og dødstalismanene! Jeg døde litt av glede da jeg oppdaget hva det var og satt med åpen munn mer eller mindre gjennom hele greia. Det var helt fantastisk! De som sier dette er den svakeste Potter-filmen hittil kan gå og legge seg. Dette er by far den beste! Det var også litt fint å se på Ron.
Dette made my day. Jeg har bare så fryktelig lyst til å se den igjen.
Ellers så vet jeg ikke hva jeg skal svare når folk lurer på hvordan det føles å være 20. Eller jo, det vet jeg forresten: Det føles helt likt som å være 18 og 19. Stort sett. Forandringene kommer snikende tror jeg. Plutselig er det noe annerledes, men man kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Tror ikke jeg skal prøve å finne ut av det heller egentlig. Ignorance is bliss?
Skummel tanke egentlig, men vi må nesten cross that bridge when we get there.
Gårdagen var egentlig helt super siden jeg har verdens beste venner som finner på alt mulig fint!
Ikke bare fikk jeg kake og muffins, jeg fikk verdens beste overraskelse!
Jeg fikk smykker som økte min økonomiske verdi rimelig drastisk og litt diverse, men det aller beste med hele dagen var at disse flotte menneskene tok meg med på Harry Potter og dødstalismanene! Jeg døde litt av glede da jeg oppdaget hva det var og satt med åpen munn mer eller mindre gjennom hele greia. Det var helt fantastisk! De som sier dette er den svakeste Potter-filmen hittil kan gå og legge seg. Dette er by far den beste! Det var også litt fint å se på Ron.
Dette made my day. Jeg har bare så fryktelig lyst til å se den igjen.Ellers så vet jeg ikke hva jeg skal svare når folk lurer på hvordan det føles å være 20. Eller jo, det vet jeg forresten: Det føles helt likt som å være 18 og 19. Stort sett. Forandringene kommer snikende tror jeg. Plutselig er det noe annerledes, men man kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Tror ikke jeg skal prøve å finne ut av det heller egentlig. Ignorance is bliss?
Friday, October 22, 2010
The Raven.
Jeg fikk vite at John Cusack skal spille Edgar Allan Poe i "The Raven".
Egentlig vil jeg ikke vite sånne ting siden nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg i mellomtiden. Filmingen skal begynne nå i oktober og selve filmen kommer ikke før i 2012.
Hvordan skal dette gå?
Jeg kan ikke tenke meg en mer passende person for den rollen. Nå skal det sies at jeg mest sannsynlig ville hatt John med i alle filmer, men mannen kan jo ikke gjøre alt på en gang.
Noen har tatt seg bryet med å lage et veldig forseggjort bilde av John som Edgar.
Så realistisk da dere.
John i filmen "Being John Malkovich" en av de kuleste filmene han har spilt i etter min mening. Jeg ler meg gjennom hele greia.
Jeg innså akkurat at jeg verken har denne eller "Igor", en animasjonsfilm hvor han har stemmen til Igor. Da vet jeg hva jeg har å gjøre.
Uansett. Jeg gleder meg helt vilt til denne kommer på kino.
Hvem kan si nei til dette flotte mennesket?
Ikke jeg i hvertfall.
Marry me?
Egentlig vil jeg ikke vite sånne ting siden nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg i mellomtiden. Filmingen skal begynne nå i oktober og selve filmen kommer ikke før i 2012.
Hvordan skal dette gå?
Jeg kan ikke tenke meg en mer passende person for den rollen. Nå skal det sies at jeg mest sannsynlig ville hatt John med i alle filmer, men mannen kan jo ikke gjøre alt på en gang.
Noen har tatt seg bryet med å lage et veldig forseggjort bilde av John som Edgar.Så realistisk da dere.
John i filmen "Being John Malkovich" en av de kuleste filmene han har spilt i etter min mening. Jeg ler meg gjennom hele greia.Jeg innså akkurat at jeg verken har denne eller "Igor", en animasjonsfilm hvor han har stemmen til Igor. Da vet jeg hva jeg har å gjøre.
Uansett. Jeg gleder meg helt vilt til denne kommer på kino.
Hvem kan si nei til dette flotte mennesket?
Ikke jeg i hvertfall.Marry me?
Tuesday, October 05, 2010
See you on the dark side of the moon.
Nå er det pinlig lenge siden jeg har blogget, så det er ikke sikkert mine tre lesere kommer til å merke at det er skjedd noe nytt her.
Forrige gang på The young and the restless:
Kathinka har flyttet hjemmefra. Asl er nå 19, jente, Oslo.
Det har overhodet ikke gått opp for meg at jeg bor alene, bortsett fra når jeg innser at kjøleskapet ikke har fylt seg selv alle disse årene! Holy cow.
Ganske hard virkelighet med andre ord.
Så, jeg studerer for harde livet, prøver å holde meg a jour med lesingen (noe som er umulig).
Vi har ca. 1033 lesesider dette semesteret. Det virker kanskje ikke så mye, men det blir fort en del når det faktisk ikke er skjønnlitteratur vi snakker om her. Det er FAKTA. Vanskelig.
Og når man tenker på at de 1033 sidene bare er for arkeologien blir det straks litt mer når jeg i tillegg har ex. phil og ex. fac. Yes, I will cry you a river!
Alle eksamenene og oppgavene mine havner i tillegg nesten oppå hverandre.(:
Gleder meg til jul jeg.
Nevnte jeg at jeg var en snartur i Paris i begynnelsen av september?
Var på interiørmesse med jobben og det gikk så alt for fort. Må tilbake asap.
Ellers har det i det hele tatt skjedd mange store omveltninger og det fleste av dem er velkomne.
Det skal ikke bli for lenge til neste oppdatering tror jeg, men dette får holde for now.
Jeg flytter om 11 dager og det gleder jeg meg til, men det er en annen historie for en annen gang. HOHO.
Forrige gang på The young and the restless:
Kathinka har flyttet hjemmefra. Asl er nå 19, jente, Oslo.
Det har overhodet ikke gått opp for meg at jeg bor alene, bortsett fra når jeg innser at kjøleskapet ikke har fylt seg selv alle disse årene! Holy cow.
Ganske hard virkelighet med andre ord.
Så, jeg studerer for harde livet, prøver å holde meg a jour med lesingen (noe som er umulig).
Vi har ca. 1033 lesesider dette semesteret. Det virker kanskje ikke så mye, men det blir fort en del når det faktisk ikke er skjønnlitteratur vi snakker om her. Det er FAKTA. Vanskelig.
Og når man tenker på at de 1033 sidene bare er for arkeologien blir det straks litt mer når jeg i tillegg har ex. phil og ex. fac. Yes, I will cry you a river!
Alle eksamenene og oppgavene mine havner i tillegg nesten oppå hverandre.(:
Gleder meg til jul jeg.
Nevnte jeg at jeg var en snartur i Paris i begynnelsen av september?Var på interiørmesse med jobben og det gikk så alt for fort. Må tilbake asap.
Ellers har det i det hele tatt skjedd mange store omveltninger og det fleste av dem er velkomne.
Det skal ikke bli for lenge til neste oppdatering tror jeg, men dette får holde for now.
Jeg flytter om 11 dager og det gleder jeg meg til, men det er en annen historie for en annen gang. HOHO.
Sunday, July 18, 2010
Hello Dr. Jones.
Jeg glemte helt av å fortelle noe annet!
Jeg er herved arkeologistudent. WOHO.
Dette er det folk tror jeg gjør:
Mens dette er det jeg egentlig holder på med:
indianajones_lultimacrociata_12.jpg)
indianajones_lultimacrociata_10.jpg)
indianajones_lultimacrociata_9.jpg)
indianajones_lultimacrociata_6.jpg)
indianajones_lultimacrociata_4.jpg)
Jeg er herved arkeologistudent. WOHO.
Dette er det folk tror jeg gjør:
Mens dette er det jeg egentlig holder på med:
indianajones_lultimacrociata_12.jpg)
indianajones_lultimacrociata_10.jpg)
indianajones_lultimacrociata_9.jpg)
indianajones_lultimacrociata_6.jpg)
indianajones_lultimacrociata_4.jpg)
Oh, Darling!
Da er jeg hjemme igjen, og vel så det!
Det er på tide å fortelle om alt som har hendt meg siden sist, deriblant den største happeningen i mitt liv siden dagen jeg ble født: Sir Paul McCartney.
Egentlig nytter det ikke å prøve å fortelle om det, siden jeg ikke tror det selv, men here it goes: Vi dro til London 25 juni og brukte dagene før festivalen på å drikke te, se musikalen Dirty Dancing og på å finne alle butikkene vi ikke har hjemme.
Så; 27 juni. 
Vi stod opp rundt 09.00, spiste frokost og tok en drosje til Hyde Park. Fra 10.30 til 11.15 satt vi her i skyggen og så på køen som satt i 30 grader og ventet på å slippe inn på festivalområdet. 11.15 begynte folk å reise seg, og alle trodde jo selvfølgelig at de begynte å slippe inn folk. Egentlig skulle man ikke slippe inn før 12.45, og vi ble jo strengt tatt ikke sluppet inn mye før heller, men vi fikk da gleden av å stå i solen i en time. Jeg var nesten sikker på at en eller annen kom til å dø, og at det likesågodt kunne bli meg. Med ett ord så var opplevelsen av køen og mesteparten av den dagen fullstendig GRUSOM.
Det var utrolig varmt, ikke skygge å finne noensteder, vannet var ikke kaldt og det var mennesker overalt. Svett og fæl satt man der og led seg gjennom dagen. 13.45 kom det første bandet på scenen. Ikke husker jeg hva de het eller hva de spilte, men de kom fra Buffalo, New York og det var deres første gang i London.Jeg syntes tydeligvis at det som foregikk på scenen var såpass spennende: 
Neste var denne, Joshua Radin:
Jeg trodde faktisk at Paul skulle komme på dagen, rundt 13.45 og at det var et par som skulle spille før ham, men det tok jo ALDRI slutt!
Dame med merkelig kattetatovering og sokker i rosa sko:
The Alternatives var egentlig ganske kult, men det eneste som stod i hodet på meg var Paul så de fikk ikke den helt fulle konsentrasjonen egentlig. 
Det ble litt liv da Elvis Costello kom på scenen og hvertfall da han spilte "You've got to hide your love away". Superstilig!
Så var det mer venting. Sånn i det store og det hele gikk denne dagen med til å holde seg i live. Overlevelsesinstinktet ble finpusset, vi fant oss skygge og drakk kanskje 8 flasker vann. 
Så! På slaget 19.45 kom elskede Paul på scenen og vinket til oss. Jeg er ganske sikker på at jeg skrek. Høyt.
Helt klart mine beste timer. Ever. 
Da Paul tok av seg jakken skrek alle i kor, som seg jo hør og bør. Jeg fikk en helt oppriktig følelse av at jeg kunne stått der for alltid, og jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne oppleve konserten om og om igjen. Man kan rett og slett ikke få nok av Paul.
Stemningen var helt unik på konserten. Publikum var èn kollektiv stemme i samtale med Paul hele tiden.
Paul: Oaoaoa!
Alle: Oaoaoa!
Paul: Oooa!
Alle: Oooa!
Paul: Voff!
Alle: Voff!
Paul: Okey, now you're just getting silly. What must people think. All right... (mens han reiser seg og tar på seg gitaren)
Alle: All right...
Paul: Stop it!
Alle: Stop it!
Paul: Right now!
Alle Right now!
Paul: I'm stupid!
Alle: I'm stupid!
Paul: Well... That usually works...
På "Live and let die" kom det masse fyrverkeri opp både foran og bak scenen! Utrolig flott.
Ikke bare hadde han en lang konsert med masse godt humør og super stemning, han kom ut for ekstranumre TO ganger! Verdens beste person.
Siste gangen han kom ut til oss sa han:
Paul: There is a time when we have to go home...
Alle: NOOOO!
Paul: Oh, yes. And you have to go home too.
Alle: NOOO!
Paul: I think you want to keep rocking all night!
Alle: YEEEAH!
Paul: We could just sleep in the park tonight!
Alle: YEEEAH!
Paul: Yeah, let's sleep in the park!
Alle: YEEEEEAAAH!
Paul: No, I don't think so...
Jeg er fortsatt i ekstase og klisjé-aktig nok er følelsen av den sorten man ikke kan beskrive. Den som bare lever i kroppen og ikke er ment for å snakke om, bare for å kjenne. Helt sant.
Får jeg denne sjansen igjen selger jeg hva det skal være, møbler, organer eller sjel.
Åh, Paul.
Edit: Jeg oppdaget nettopp at det er pinlig mye dialog her, men det er jo for bra til å ikke skrive ned.
Det er på tide å fortelle om alt som har hendt meg siden sist, deriblant den største happeningen i mitt liv siden dagen jeg ble født: Sir Paul McCartney.
Egentlig nytter det ikke å prøve å fortelle om det, siden jeg ikke tror det selv, men here it goes: Vi dro til London 25 juni og brukte dagene før festivalen på å drikke te, se musikalen Dirty Dancing og på å finne alle butikkene vi ikke har hjemme.
Så; 27 juni. 
Vi stod opp rundt 09.00, spiste frokost og tok en drosje til Hyde Park. Fra 10.30 til 11.15 satt vi her i skyggen og så på køen som satt i 30 grader og ventet på å slippe inn på festivalområdet. 11.15 begynte folk å reise seg, og alle trodde jo selvfølgelig at de begynte å slippe inn folk. Egentlig skulle man ikke slippe inn før 12.45, og vi ble jo strengt tatt ikke sluppet inn mye før heller, men vi fikk da gleden av å stå i solen i en time. Jeg var nesten sikker på at en eller annen kom til å dø, og at det likesågodt kunne bli meg. Med ett ord så var opplevelsen av køen og mesteparten av den dagen fullstendig GRUSOM.
Det var utrolig varmt, ikke skygge å finne noensteder, vannet var ikke kaldt og det var mennesker overalt. Svett og fæl satt man der og led seg gjennom dagen. 13.45 kom det første bandet på scenen. Ikke husker jeg hva de het eller hva de spilte, men de kom fra Buffalo, New York og det var deres første gang i London.Jeg syntes tydeligvis at det som foregikk på scenen var såpass spennende: 
Neste var denne, Joshua Radin:
Jeg trodde faktisk at Paul skulle komme på dagen, rundt 13.45 og at det var et par som skulle spille før ham, men det tok jo ALDRI slutt!Dame med merkelig kattetatovering og sokker i rosa sko:
The Alternatives var egentlig ganske kult, men det eneste som stod i hodet på meg var Paul så de fikk ikke den helt fulle konsentrasjonen egentlig. 
Det ble litt liv da Elvis Costello kom på scenen og hvertfall da han spilte "You've got to hide your love away". Superstilig!
Så var det mer venting. Sånn i det store og det hele gikk denne dagen med til å holde seg i live. Overlevelsesinstinktet ble finpusset, vi fant oss skygge og drakk kanskje 8 flasker vann. 
Så! På slaget 19.45 kom elskede Paul på scenen og vinket til oss. Jeg er ganske sikker på at jeg skrek. Høyt.
Helt klart mine beste timer. Ever. 
Da Paul tok av seg jakken skrek alle i kor, som seg jo hør og bør. Jeg fikk en helt oppriktig følelse av at jeg kunne stått der for alltid, og jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne oppleve konserten om og om igjen. Man kan rett og slett ikke få nok av Paul.Stemningen var helt unik på konserten. Publikum var èn kollektiv stemme i samtale med Paul hele tiden.
Paul: Oaoaoa!
Alle: Oaoaoa!
Paul: Oooa!
Alle: Oooa!
Paul: Voff!
Alle: Voff!
Paul: Okey, now you're just getting silly. What must people think. All right... (mens han reiser seg og tar på seg gitaren)
Alle: All right...
Paul: Stop it!
Alle: Stop it!
Paul: Right now!
Alle Right now!
Paul: I'm stupid!
Alle: I'm stupid!
Paul: Well... That usually works...
På "Live and let die" kom det masse fyrverkeri opp både foran og bak scenen! Utrolig flott.Ikke bare hadde han en lang konsert med masse godt humør og super stemning, han kom ut for ekstranumre TO ganger! Verdens beste person.
Siste gangen han kom ut til oss sa han:
Paul: There is a time when we have to go home...
Alle: NOOOO!
Paul: Oh, yes. And you have to go home too.
Alle: NOOO!
Paul: I think you want to keep rocking all night!
Alle: YEEEAH!
Paul: We could just sleep in the park tonight!
Alle: YEEEAH!
Paul: Yeah, let's sleep in the park!
Alle: YEEEEEAAAH!
Paul: No, I don't think so...
Jeg er fortsatt i ekstase og klisjé-aktig nok er følelsen av den sorten man ikke kan beskrive. Den som bare lever i kroppen og ikke er ment for å snakke om, bare for å kjenne. Helt sant.
Får jeg denne sjansen igjen selger jeg hva det skal være, møbler, organer eller sjel.
Åh, Paul.
Edit: Jeg oppdaget nettopp at det er pinlig mye dialog her, men det er jo for bra til å ikke skrive ned.
Thursday, June 24, 2010
English Tea.
Subscribe to:
Posts (Atom)
